Liv i en tynn tråd
Lars Elton
HØVIKODDEN (VG) For første og siste gang brukes det merkverdige «nøkkelhullet» i Henie Onstad kunstsenters tilbygg til noe fornuftig. Kari Steihaug har plantet en jungel av drømmer.
Bildetekst
JUNGEL: Å bevege seg inne blant Kari Steihaugs blomster er som å vandre i en tekstil- jungel. For første gang har du nå mulighet til å se installasjonen ovenfra. Foto:
Espen Tollefsen
I arbeidet med å sette en tittel på denne anmeldelsen var jeg mye nærmere «Det er makt i de foldede hender» enn «Livet henger i en tynn tråd». Distinksjonen mellom sistnevnte variant og den tittelen jeg falt ned på, ligger i forholdet til håp og lengsler.
Når tankene om makten i de foldede hender dukket opp i mitt hode, skyldtes det at Kari Steihaugs installasjon, «Rest», setter i gang et vell av tanker, assosiasjoner og følelser. Én dreier seg om evnen og viljen til å vokse seg stor og sterk til tross for den kollektive kulturens forsøk på å holde individer nede.
Strikkeblomster
Det finnes en halsstarrig livskraft nede i det merkverdige rommet. Det er befolket av strikkede blomster på høye stengler. De strekker seg opp mot «friheten», som representeres av det store rommet i etasjen over. Og blomstene er virkelig befruktet med usedvanlige krefter: De må strekke seg bort fra lyset som er plassert lavt i installasjonen, og opp mot mørket i det store rommet over den nøkkelhullformede åpningen i gulvet.
Blomstene henter kraft fra de mange skjulte historiene: Hver enkelt blomst har rot i et kassert strikkeplagg som ligger på gulvet, rekket opp akkurat så mye at det er nok igjen til å spinne videre på plaggets historie. Akkurat som naturen skaper nytt liv etter høstens død og forråtnelse, gir de glemte historiene næring til ny kreativitet.
Det er en fascinerende, taktil verden av farger, mønstre og garnkvaliteter i de ulike plaggene. Installasjonen kombinerer det store med det lille, og peker på det hav av positive muligheter som ligger i tråden i et garnnøste. Den avslører også styrken i en kreativ idé som har vokst sakte gjennom flere år og ulike utstillinger.
Kari Steihaug har ønsket seg til dette rommet, fordi publikum her får muligheten til å betrakte blomstene ovenfra. Men det er minst like spennende å bevege seg innimellom stenglene og se opp på blomstene, å sette stenglene i bevegelse og bøye seg ned f or å studere plaggene på gulvet.
«Rest» befinner seg i grenselandet mellom kunsthåndverk og installasjonskunst. Definisjonsspørsmålet oppleves uvesentlig i møtet med et kunstverk som er så mangfoldig.
Nøkkelhullet i gulvet i tilbygget fra 1994 skal lukkes, og Kari Steihaugs installasjon er den siste muligheten til å se det. Installasjonen er så bra at det nesten er synd at det skal lukkes igjen.
